Dole til lille St.Bernhardpass

Fra Dole til lille St.Bernhard

Vi startet dagen med en spasertur langs kanalene og inn i den lille byen Dole. Jeg ble så begeistret for den at et av innleggene her på bloggen handler kun om denne vakre gamle kanalbyen.

Katedralen i Dole Frankrike
Katedralen i Dole Frankrike

Siden vi ikke ville kjøre A4, og heller kose oss på småveier, ja så ble det litt klabb og babb før vi tilslutt fant en utrolig fin vei. Om du spør hvor den var så er ingen av oss helt sikre for å være helt ærlig. Det eneste jeg kan si med sikkerhet var at vi slutt havnet i Poligny. Siden det var så fint der, kjørte vi rundt en god stund og bare nøt dagen og turen. Før vi fant et fint sted hvor vi tok pause og lunsj. Langs kanten av en av disse blågrønne sjøene som det er mange av i alpene.Fjærpuss på gang

Videre over topper og  nedover igjen i dette grønne landskapet. Vel ned ved Annecy og enda en vakker blågrønn sjø. Da var utetemperaturen steget fra 14 grader til 31. Og DET kunne merkes inn i bilen, selv med aircondition. Her var det kaos, biler og kø. Det var helg og absolutt alle innbyggerne i ganske stor omkrets hadde tydeligvis ett mål for øye, få parkert bilen, pakke ut picknikteppet og bade. Vi kjørte på sør/vestsiden av sjøen. Det var ikke en sjanse til å få parkert noen vei. Enten var det fullt eller så var det privat. Vi bestemte oss for å komme oss opp i høyden igjen. Plutselig dukket det opp et kjent navn på skiltene, Albertville

Veiskilt Alberville
Veiskilt Alberville

Oppdriften fra fjellene var tydeligvis veldig god, for det var så mange paraglidere denne dagen at de nesten var som en fugleflokk. De hoppet tydeligvis ut fra toppen som ses på bildet, men de ble for små til å komme med på bildet. Men jeg lover deg at de er der 😉

Vi fulgte skiltene en stund mot Ugine. Der tok vi mot nord istedet for syd mot Albertville. Vi hadde plottet inn Lille St.Bernardpass/Col de Piccolo St.Bernhard på GPS`n. I ettertid må vi vel bare takke for at vi fikk den opplevelsen det var å kjøre korteste vei dit. Vi ble sendt oppover en utrolig smal vei. Med det jeg vil kalle svært lite sikring på utsiden av veien.

Smal vei
Smal vei

Heldigvis var det en bil foran oss og i tillegg møtte vi kun en bil på veien over. Og utsikten, den ble etterhvert bare finere og finere.

Vakker utsikt
Vakker utsikt

Dette var nok motorsykkelland som vi sier, for dem var det mange av. Og fullt forståelig.Vi fikk tilslutt sneket oss ned til et sted som het Beufort og derfra tok vi mot venstre. Ville jeg anbefalt den første delen av ruta for en med bobil, kun hvis du er villig til å ta noen skikkelige sjanser for å få oppleve en fantastisk verden.

Idet vi rundet en sving, ble verden plutselig helt anderledes. «Åååå, jeg skulle så gjerne tatt alt med hjem, så fint var det der». Vannet heter «lac de Roselend»Blågrønt vann

Blågrønt vann

Fargen på vannet var som på fjellvannene i Norge, denne isblågrønne fargen som ofte kommer av smeltevann fra breene. Istedet for å ta alt med hjem 😉 ble det til at jeg tok en masse bilder. Mange stopp, både langs vannet og opp i veien som ses over på den andre siden.

Lyden av kubjeller og en som lokket på kuene hørtes tydelig. Det tok litt tid før jeg fikk øye på dem, ved gården på den andre siden. Det hørtes nemlig ut som det var veldig nære.Gårdsbruk motsatt side av vannet

Gårdsbruk motsatt side av vannet

Merkene i naturen  rundt vannet fortalte om et oppdemmet vann. Det kunne ha virket ganske ødeleggende,  men det var absolutt ikke slik her. De fantastiske fargene og naturen gjorde mer enn opp for dette.

Fossefall
Fossefall

I enden av vannet kjørte vi forbi et spisested hvor mc-ene stod på rad og rekke. Det bar så videre oppover den svingene veien vi hadde sett over mot da de første bildene ble tatt.

Vi kom faktisk så høyt at gården vi hadde stått og sett opp på da vi var nede ved vannet, kunne vi nå se ned på. I tillegg til alt det andre som plutselig åpnet seg foran oss. På første bildet under ser vi opp på gården, mens vi på det neste ser ned på den samme.

Gård på toppen av fjellet
Gård på toppen av fjellet
Samme gården der nede
Samme gården der nede

Og det er fremdeles en stund igjen til vi er på toppen.

Fjelltopp
Fjelltopp

Endelig over, og alt det grønne bare fortsetter. Det er veldig velstelt selv helt her oppe i høyden. Kanskje ikke så rart med alle husdyrene som går rundt og spiser gress og holder landskapet vedlike.

Seterbygninger
Seterbygninger

Selv om det noen steder kanskje ikke var fullt så vedlikeholdt i forhold til bygningene.

Seterruiner
Seterruiner

Vi er tydelig på vei nedover igjen og plutselig endres naturen på venstre side. I det vi snudde oss for å se litt bedre fikk vi et glimt at et høyt hvitt fjell inni skyene. Vi måtte kjøre litt til før vi fant et godt sted å fotografere.

Mont blanc
Mont blanc

Det var altså vårt første glimt at Mont Blanc, som det heter i Frankrike. Det var så fin utsikt den veien at da det stod skilt med overnatting som pekte innover en liten vei, ja så fulgte vi skiltet. Så ble det en liten kjøretur på grusvei nede langs elva. Da vi stoppet ved overnattingen, tok vi et lite blikk ut på de som var kommet før oss. Vi innså at vi nok var på feil sted på en måte. Dette var for dem som skulle gå eller klatre i fjellet. Og ikke for sånne late som oss som hadde tenkt å ta heisen opp. Vi returnerte til hovedveien og fortsatte litt til, nedover til Bourg Saint-Maurice.

Ned til dalbunnen og opp igjen. Denne dagen ble virkelig en av de store sving opp og ned dagene, hvor armene på rattet virkelig fikk trent seg opp, helt til stølhet faktisk. Vi kom oss helt opp til lille St.bernhardspass. Og lærte at det tydelig finnes to av dem, lille og store. Man var igrunnen ikke i tvil om navnet, med en levende St.Bernhardshund inni sin luftegård og en annen på sokkel ved veien.

Pso de picc St.Bernhard
Pso de picc St.Bernhard
Pso de picc St.Bernhard
Pso de picc St.Bernhard
Pso de picc St.Bernhard
Pso de picc St.Bernhard

Det var tydlig at det var en eller annen feiring på kvelden. Raketter kom opp fra hvert eneste lille lyspunkt, det dundret og smalt fra de rakettene som ikke kunne ses.

Så ble det stille og tid for å ta kvelden, selv om utsikten fra hotellet var så fin at det var vanskelig å forlate den.

 

2 comments on “Dole til lille St.Bernhardpass

  1. Ser utrolig vakkert ut!

    • Mette M. Karterød

      16. januar 2018 at 08:33

      Det var litt av en overraskelse, og fantastisk flott over der. Og nesten ikke en bil, forståelig nok 😉

Comments are closed.