Carnac, i Bretagne

Ligger i en bukt ved halvøya Quiberon. Nærmeste større by er Vannes. Det finnes et stort infosenter i forbindelse med steinsettingen i Carnac, eller rettere sagt alle steinsettingene. Vi var ikke innom senteret fordi vi kom for sent på kvelden.

Brosjyre fra deler av Carnacs steinsettinger.

Vi fant brosjyrer og masse informasjon på det lille B&B som vi bodde på. Rommet var fint, med utsikt rett mot en stor, grønn hage. Som var åpen for alle gjestene. Det ble til at jeg fant frem bok og strikketøy og nøt livet i skyggen av en blodbøk. Dette var virkelig overnatting etter min smak.

Utsikt fra «hotellvinduet»

Etter å ha fått noe mat i skrotten, ble det selvsagt en kveldstur for å finne ut litt mer om steinsettingene i Carnac. Det er jo ikke bare en steinsetting, det er mange. Og det virker som det er km på km. Det er faktisk så mye at jeg følte meg helt overveldet. I følge brosjyren skal det være over 3000 menhirer, som det heter på fransk, som opprinnelig var et keltisk ord for «lange stående stein reist av menn». Og samlinger av flere steiner, som kalles Dolmen. Det finnes flere av dem her…. og også i Stonehenge.

Man tror de kan ha blitt reist i den neolittiske perioden fra 4500 b.c til 2000 b.c. Men ingen vet sikkert, for det har ikke vært nok materiale til å kunne foreta en karbondatering. Andre sider på nettet viser til en tid rund 3300- 3500 b.c.

Den lokale myten derimot er jo noe artig. Det sier at det er en romersk legion som trollmannen Merlin forandret til stein.

Carnac

Eller kanskje jeg heller kunne kalle dem bautasteiner. Men da får jeg bare inn assosiasjoner til Asterix og Obelix og styrkedrikk. Jeg er jo tross alt i Frankrike, men ikke helt i Gallia da 😉

Menneske blir lite i forhold

Området med steinene er godt innegjerdet med låser, og eget parkvesen som jobber 24/7.

Vedlikeholdsarbeidere

Hvordan klarte de å få på plass disse svære steinene, den tanken slo meg både da jeg fikk se Stonehenge og her. For et slit, og ikke minst samarbeidet mellom mennesker det må ha krevet. Vi befinner oss fremdeles i Bretagne, med sine keltiske aner, sine briter. Kan det ha hatt noe å si, ikke vet jeg, men det er jo lov å fundere litt på sammenligningen da 😉

Det sies også at steinsettingene på lik linje med den kinesiske mur kan ses fra rommet, beklager det er iallefall bevist at ikke er sant.

Dolmen/Dysse

Dolmen sett fra utsiden, og buskene på utsiden lukter skikkelig godt. De er alle rosmarinbusker. Nå har jeg hatt min rosmarin i flere år, men den er ikke i nærheten av å ligne de man ser her Frankrike, eller dem jeg har sett i Italia.

Et glimt inn i dolmen

Før vi kjørte tilbake til hotellet, tok vi en ny biltur. Enda flere rader med stein. Nærmere kysten finnes den lille byen la Trinite sur Mer, og noen flotte strender. Det var tilogmed skiltet en egen strand; «bare for hunder». Du verden. Men vi så ingen hunder hverken der eller på stranden, bare noen som nøt kveldens siste solstråler.

Neste morgen.

På veien videre kom vi over enda flere steiner og et utsiktstårn. Det ble selvsagt til at vi brukte litt mer tid på å se oss omkring, og undre oss over hva det kunne ha vært som fikk de som bodde her den gang til å reise alle disse steinene.

Enda flere rader, sett fra utsiktstårnet

Ble anbefalt å kjøre Loiredalen av en venn jeg tidligere har kjørt mye mc sammen med. Masse flotte slott, hager og natur. Men desverre varmen var så intens at vi allerede kvelden før bestemte oss for å kjøre mot Lascauxgrotten istedet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *